Fornuftens stemme i regelveldet.
Tidligere denne måneden la EU kommisjonen frem et forslag for å forenkle det omfattende regelverket som er innført for bedrifter innen bærekraft. Målet er å redusere den administrative byrden for næringslivet med 25 %, noe som i henhold til Reuters innebærer en besparelse for Europeiske selskaper på 40 milliarder euro.Omnibus-pakken, som forenklingsforslaget fra EU kommisjonen heter, er ønsket og støttet fra europeiske statsledere. Forrige måned gikk Frankrikets president Emmanuel Macron ut og krevde at EU nå må ta et “massive regulatory break.”
Hvorfor kommer dette, akkurat nå, og hva betyr det for norske ledere og eiere?
Denne artikkelen er skrevet av eier og CEO i Amesto Group, Arild Spandow, og CEO i Amesto Footprint, Christine Lundberg Larsen.
Mange krav til næringslivet
De siste fem årene har vi sett en intensiv økning i nytt regelverk fra EU, som har vært krevende for næringslivet å implementere. Både når det gjelder personvern (GDPR) og bærekraft (CSRD). Dette kommer fra et riktig og godt sted, for vi står midt i svært krevende utfordringer for menneskeheten, som følge av den globale oppvarmingen og klimaødeleggelser. Frem til nå har vi gjort for lite og det har gått for sakte. Det er ikke bærekraftig over tid.
Men, overdreven regulering, som innføres for fort, kan svekke næringslivets konkurranseevne og føre til en motreaksjon. Spesielt når det internasjonale politiske klimaet er mer spisset, mer konkurransepreget og mer krevende.
Så hva skjer nå. Blir det full stopp? Skal vi slippe markedskreftene helt løs, på bekostning av planeten og fremtidige generasjoner?
Endring tar tid
Bærekraft handler om et velfungerende, robuste og rettferdige samfunn. Godt evaluerte reguleringer er nødvendige for å sikre rettferdighet, beskytte arbeidstakerrettigheter og personvern, ivareta miljøet og opprettholde et velfungerende samfunn. Er det noe historien har vist oss, så er det at kortsiktig tenkning skaper langsiktige problemer. Næringslivet har også vist at de ikke er i stand til å ivareta et samfunnsansvar uten regler. I DN 25. januar 2025, gikk 250 fagforeningsledere og miljø- og klimaorganisasjoner ut i et felles brev til Europakommisjonen. Der advarte de sterkt mot å ofre arbeidstakerrettigheter og miljølov i håp om å underby USA og Kina: «Matsikkerhet, folkehelse, sosial beskyttelse, arbeidstageres rettigheter, dyrevelferd og miljøbeskyttelse er ikke regelbyrder, de er selve grunnlaget for et velfungerende, motstandsdyktig og rettferdig samfunn».
Det er imidlertid slik at vi har hundrevis av år med erfaring når det gjelder å utvikle felles metoder og rutiner for finansiell rapportering, og lite på personvern og klima. Det er derfor urimelig å forvente at vi fra en dag til den neste skal klare å utvikle tilsvarende effektiv metodikk for bærekraftsrapportering. Endring tar tid. Det er ikke fornuftig å stoppe all regulering innenfor klimaområdet, men man bør lære seg å krabbe før man løper, og sjekke av underveis.
Justering av kurs
Til tross for kritikken av CSRD, så har regelverket bidratt til fornuftige omprioriteringer i næringslivet, og det har fått bærekraft på agendaen for styrer og ledergrupper. Dette ville ikke skjedd uten et kraftig «push» fra det nye regelverket.
Men vi må stoppe opp nå og justere kursen. Det må være enklere for bedriftene å ta gode valg, uten at det krever investeringer som oppfattes som urimelige og lite forholdsmessige. Reglene som innføres må kunne «motregnes» i verdi for planeten eller menneskene, samtidig som de må bevare næringslivets mulighet for å drive lønnsom drift.
For fremtiden må næringslivet bli hørt tidligere i utformingen av nytt regelverk. Rapporteringsbyrden bør også være proporsjonal til virksomhetsstørrelse og bransje, og regelverk som innføres må være lettere å etterleve enn det vi opplever at f. eks bærekraftsreguleringene og GDPR er i dag.
Forslaget fra EU kommisjonen er nettopp det, et forslag som skal behandles i EU parlamentet. Forenkling er ikke det samme som deregulering, eller å gi opp den grønne agendaen. Det blir spennende å se om de klarer å finne en bedre balanse mellom People, Planet og Profit.
Lurer du på hva alle forkortelser og begreper innen bærekraft betyr - sjekk ut her
