I dagens forretningsverden er det ikke lenger tilstrekkelig å fokusere kun på intern faktorer. Investorer og andre interessenter krever en helhetlig forståelse av hvordan virksomheter påvirker både miljøet og samfunnet. Dette innebærer at bedrifter må ha større kontroll på verdikjededata enn tidligere. Mange bedrifter opplever utfordringer med å få tilgang til gode nok data, og at tilgjengeligheten kan være variabel. Prosessene kan også være tidkrevende om man ikke har gode nok systemer og prosesser på plass. Med stadig strengere krav til klima- og bærekraftsrapportering, må selskapene omstille seg for å møte nye krav som påvirker hele verdikjeden, også for små og mellomstore bedrifter (SMB).
Klimaregnskapet er et essensielt verktøy for å måle, rapportere og håndtere klimagassutslipp. Å følge GHG-protokollen, den mest anerkjente standarden for klimagassrapportering, er derfor avgjørende for å sikre troverdig og sammenlignbar rapportering. Men, hvordan kan man forenkle og effektivisere rapporteringen ved å bruke data man allerede har tilgjengelig for bedre utslippsberegninger?
Innsamling av data er ofte en flaskehals i utviklingen av klimaregnskapet. Når aktivitetsbaserte tall, som forbruk av strøm, drivstoff, reiser og innkjøp, ikke er lett tilgjengelige, kan et kostnadsbasert klimaregnskap være et godt sted å starte. I denne tilnærmingen tar man utgangspunkt i virksomhetens eksisterende økonomiske data for å beregne utslipp ved at man konvertere finansielle transaksjoner til utslippstall. Dette kan være en effektiv måte å kombinere økonomisk og miljømessig rapportering, men det kommer med både utfordringer og gevinster.
En kombinasjon av tilnærminger kan også være nyttig, hvor man starter med et kostnadsbasert klimaregnskap og erstatter estimater med vesentlige aktivitetsbaserte tall etter hvert som de blir tilgjengelige. En av de største fordelene med et kostnadsbasert klimaregnskap er at det gjør datainnsamlingen mer effektiv og gir en helhetlig oversikt over virksomhetens aktiviteter. Dette er spesielt nyttig for å beregne indirekte utslipp, kjent som Scope 3 utslipp i GHG-protokollen, som ofte er vanskelige å kartlegge direkte. Til tross for sine fordeler, avhenger nøyaktigheten og kvaliteten på de eksisterende økonomiske dataene.
For å bruke økonomiske data til mer enn bare økonomisk rapportering, stiller det litt andre krav til rapporteringen. Ofte kan det være nødvendig å justere kontoplanen og detaljnivået i bokføringen. Tradisjonelt er hovedbøker og kontoplaner designet for økonomisk rapportering, ikke for å spore miljøpåvirkning. Dette kan føre til manglende eller upresise data for utslippsrapportering uten nødvendige justeringer.
Les mer om helhetlig selskapsrapportering her.
For å bruke de økonomiske tallene godt trenger man dermed klarhet i økonomiske beskrivelser og høyere detaljgrad av data. For eksempel, vil en generell konto og/eller transaksjonsbeskrivelse som «Bilkostnader» gi begrenset innsikt. Imidlertid, ved å dele dette opp i «drivstoff», gjerne også drivstofftype, «Leasing», «Reparasjonskostnader» med mer, synliggjør man de direkte utslippene fra drivstofforbruk og indirekte utslipp fra andre vare- og tjenestekjøp. I stedet for en vag beskrivelse som "Reiseutgifter," kan man spesifisere "Reiseutgifter - Fly", eventuelt med utreisested og destinasjon.
Når bedriften har gode data i bunn, kan dere:
Selvsagt! Her er en enklere og mer lettfattelig versjon av teksten:
Jo bedre økonomisk rapportering man har som grunnlag for miljørapporteringen, desto mer nøyaktige blir utslippsberegningene. Dette gir et bedre grunnlag for å lage effektive planer for klimakutt. Det er også viktig å ta hensyn til andre økonomiske faktorer, som inflasjonsjustering, for å kunne sammenligne tall fra år til år, og sesongvariasjoner som kan påvirke kostnadene, selv om aktiviteten er lik.
I tillegg bør man sørge for å registrere utslippene på riktig tidspunkt. En oppdatert kontoplan hjelper med å fjerne irrelevante aktiviteter og unngå at utslipp rapporteres dobbelt..
Overgangen fra en generell kontoplan med mange sekkeposter til en mer detaljert kan være et verdifullt nyttårsforsett for mange selskaper. Dette skrittet vil forbedre klimaregnskapsrapporteringen og gi mer verdifulle innsikter fra eksisterende data. Bruk eksemplene som inspirasjon, og ta gjerne kontakt med våre eksperter om du skulle trenge bistand med nyttårsforsettet.