Dette er en historisk endring som vil får store ringvirkninger i norsk næringsliv. Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året (SSB 2023). Nå må alle offentlige innkjøpere legge betydelig større vekt på klima- og miljøhensyn i anskaffelsene.
Endringene innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel må vektes med minimum tretti prosent i offentlige anskaffelser, alternativt kan det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.
Hva er et klimaregnskap?
Bedre miljøgevinst
De nye reglene legger opp til at oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst. Dette er en naturlig oppfølging av at alle de statlige eide selskapene har fått ny formålsparagraf med bærekraft som et tydelig rammevilkår, og styrer etter vitenskapsbaserte klimamål i tråd med Parisavtalen.
Offentlig sektor utgjør et stort og viktig marked for næringslivet. Det offentliges evne til å stille strengere klima- og miljøkrav i sine anskaffelser vi ha stor påvirkning på tilgjengeligheten for grønne løsninger i markedet og bidra til at Norge oppnår klima- og miljømålene.
Regelendring fra 1. januar 2024
Regelendringene gjelder klima- og miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket, og trer i kraft 1. januar 2024. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil utarbeide veiledning og eksempler, som vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å benytte bestemmelsen.
Les mer om den historiske endringen
Sjekk ut vårt webinar: "Klimargenskap trenger ikke koste skjorta" her
