For alle typer virksomheter er det mye som skal på plass ved overgangen til et nytt regnskapsår. Har du kontroll på de viktigste begrepene og tilhørende gjøremål?
For årsregnskapspliktige selskaper jobbes det på høygir i månedene januar og februar med ferdigstillingen av årsregnskapet, og eventuell skattemelding - dersom selskapet er skattepliktig. Årsaken til at desember ikke tar mer av støyten for det nye året, er at julemåneden i stor grad består av å ferdigstille lønn. Alt som har med lønn å gjøre, inkludert elektronisk kommunikasjon, pensjon og forsikringer, skal nemlig være innrapportert innen 5. januar for forrige år. Dette er på grunn av a-meldingsfristen, som er 5. januar.
Blant essensielle oppgaver i regnskapsåret, er årsavslutning, årsoppgjør, årsregnskap og årsberetning. Hva er forskjellen mellom dem, og hva må den enkelte virksomhet huske på?
Årsavslutningen er tett knyttet opp mot årsoppgjøret, for en årsavslutning av et regnskap dreier seg i korte trekk om å avslutte regnskapsåret i regnskapssystemet. Her «stenges» selskapet. Typiske årsavslutningsoppgaver er å føre avsetninger, avstemme og dokumentere regnskapet. For å si det enkelt: årsavslutningen er handlingene du gjør før du utfører årsoppgjøret. Det inkluderer også oppgaver som varetelling, dagsoppgjør, dokumentering av kilometerstand på biler, etc.
Årsoppgjøret en helhetlig oversikt over en virksomhets regnskap (årsregnskap), inkludert skattemelding, a-melding og lønn. Årsoppgjøret er en avslutning av året som har gått, og skal vise virksomhetens økonomiske stilling per årsslutt.
Det er vanligvis daglig leder, eventuelt økonomisjef, lønnsmedarbeider og regnskapsfører som er involvert i arbeidet med årsavslutningen og årsoppgjøret. Det er viktig å være klar over at det er virksomheten selv som er ansvarlig for at årsregnskap og skattemelding er korrekt, og det er derfor viktig at bedriftens ansatte forsikrer seg om at alt er kommet med, og at tallene er klare for utarbeidelse av årsregnskapet. Det gjelder også når hele eller deler av arbeidet er satt ut til regnskapsfører eller revisor.
Årsregnskapet er det årlige regnskapet som et selskap offentliggjør for omverdenen. Det er dette som blir sendt inn til Regnskapsregisteret (Brønnøysund). Årsregnskapet skal inneholde følgende:
Siste frist for innsending av årsregnskap for å slippe forsinkelsesgebyrer, er 31. juli.
Vær likevel oppmerksom på at generalforsamlingen skal godkjenne årsregnskapet og årsberetningen senest seks måneder etter avsluttet regnskapsår. Det betyr at den egentlige fristen er 30. juni for de fleste selskaper.
Dersom regnskap og lønn gjøres internt, utarbeides årsregnskapet av økonomisjef eller CFO. Dersom oppgavene er outsourcet, er det som regel regnskapsfører eller revisor som får ansvaret. Fordelene med å outsource disse funksjonene, er blant annet at gode sparringspartnere med høy kompetanse sørger for at alt blir gjort riktig.
Daglig leder og styret signerer årsregnskapet og årsberetningen før generalforsamlingen behandler det.
Om selskapet har revisor, og hun eller han gjør årsregnskapet, tar revisor også kontroll av regnskapet samtidig med utarbeidelsen av årsregnskapet. Dersom det er økonomisjef, CFO eller regnskapsfører som utarbeider årsregnskapet, tar revisor en kontroll av hele regnskapet og inkludert årsregnskapet før det signeres.
Vi kan hjelpe deg med årsregnskapet. Les mer om våre regnskapstjenester her.
Årsberetningen er en del av årsregnskapet, og er en redegjørelse fra styret og daglig leder av daglig drift, selskapets utvikling og forutsetning for fortsatt drift. Årsberetningen pleier å inneholde følgende:
Små virksomheter er ikke lenger pliktig til å utarbeide en årsberetning, men en del av informasjonen som normalt står i årsberetningen må fortsatt fremkomme av regnskapet. Større virksomheter, og virksomheter i enkelte bransjer, har en del utvidede krav til innholdet i beretningen.
Under følger fire øvrige frister i Q1 som er verdt å merke seg.
Vil du vite mer om våre regnskapstjenester - ta en titt her.