Mosjon, helse og bærekraft.

Som en fast tradisjon åpner norske medier det nye året med overskrifter, artikler og vinkinger om fysisk aktivitet. NRK fulgte opp og skapte mye diskusjon da de viet sitt første program av debatten til hva som var riktig trening. Det ble en diskusjon med steile fronter uten særlig nytte for folkehelsa. Det som burde handlet om hvordan samfunnet bedre kan tilrettelegge og stimulerer til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv ble i stedet en diskusjon om hva som er riktig trening med best effekt.

Amesto AccountHouse har helt siden 2016 fulgt opp fysisk aktivitet som felles målsetting. Oppfølgingen er senere blitt en naturlig del selskapets helhetlig oppfølging av bærekraft. Kanskje kan nettopp mål om bærekraftige arbeidsplasser og fremtidige krav til bærekraft bidra som del av løsningen for bedre folkehelse? 

Nå får alle som jobber aktivt med helse og arbeidsmiljø et helhetlig rammeverk for å rapportere om den gode jobben de gjør for sine ansatte!

EUs nye direktiv om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) innføres fra regnskapsåret 2024. Direktivet skal sikre en meningsfylt og standardisert rapportering av alle aspekter ved virksomheten. Selve rapporteringsstandarden heter Eurpoean Sustainability Reporting Standard, og omfatter rapportering om klima, miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring 

Når det gjelder sosiale forhold så skal virksomhetene rapportere om forhold knyttet til både egne ansatte, ansatte i hele verdikjeden, lokalsamfunn og sluttbrukere/kunder. 

Mange virksomheter har allerede god erfaring i å rapportere etter aktivitets- og redegjørelsesplikten, og det skal vi fortsette med. I tillegg får virksomhetene nå tydelige rammer for å rapportere hvordan de jobber for å sikre et godt og helsefremmende arbeidsmiljø, hvordan man jobber med mangfold og inkludering, sikrer «work-life balance» og utvikling av egne ansatte. 

I denne sammenheng vil vi slå et slag for en aktiv oppfølging av mosjon og sosiale aktiviteter, som er godt dokumentert at gir gevinster på alle parameterne knyttet til helse og miljø på arbeidsplassen. 

I 2016 startet Amesto AccountHouse et oppfølgingsprogram av fysisk aktivitet i  samarbeid med Avantas Aktiv. Målet var å skape engasjement, lagfølelse og økt motivasjon for gode mosjonsvaner i et folkehelseperspektiv. Siden oppstarten er den gjennomsnittlige månedlige deltakelsen blant rundt 120 ansatte på 80,6 prosent, med et daglig aktivitetssnitt på 0,55 timer. Dette er godt over gjennomsnittet i Norge hvor kun 30 prosent av befolkningen er tilsvarende fysisk aktive. 

Det interne mosjonsprogrammet handler om folkehelse på et nivå hvor alle kan delta utfra sitt perspektiv og utgangspunkt. At det å gå er den mest populære aktivitetsformen blant over 100 gjennomførte aktivitetsformer, viser at terskelen for deltakelse er lav. 

En viktig suksessfaktor er at mosjonsprogrammet er godt forankret i ledelsen, og den månedlige utviklingen rapporteres og synliggjøres som en KPI, som vil bli inkludert i årets bærekraftsrapportering. Det er godt dokumentert at jevnlig mosjon skaper store gevinster på fysisk- og mental helse, og er en del av FNs bærekraftsmål om god helse. Dette virker positivt på særlig tre områder: 

1. Kultur og arbeidsmiljø 

Når mosjon og forebyggende helse blir satt så tydelig på agendaen, blir det i praksis forebyggende helsearbeid satt i system. De ansatte opplever individuelle gevinster ved økt overskudd og velvære, og felles aktiviteter bidrar svært positivt til arbeidsmiljøet gjennom økt inkludering og samhold.

2. Mindre forskjeller mellom ansatte

Det har de siste årene blitt publisert flere store samfunnsundersøkelser som viser store helseforskjeller. Programmet bidrar derfor også til målet om redusert ulikhet. Gjennom oppfølging av mosjon på arbeidsplassen blir flere stimulert gjennom bedriftskulturen og programmet bidrar til å redusere ulikheter. 

3. Økt folkehelse

Summen av alle gevinstene mosjon gir på person, bedrifts- og samfunnsnivå gjør at det bør kunne beregnes er verdi av den kollektive innsatsen på arbeidsplassen. Den store samfunnskostnaden ved innaktivitet og dårlig livsstil gjentas stadig som argument for å satse mer på forbyggende helsetiltak. Det må satses mer på skole, tilrettelegging av infrastruktur, på idretten med mer. Men også arbeidsplassene kan spille en viktig rolle for å nå myndighetenes målsettinger om flere fysisk aktive. 

Basert på at innaktivitet har en høy samfunnsmessig kostnad og de solide gevinstene fra fysisk aktivitet, dristes vi til å sette en verdi på 500 kroner for hver mosjonsøkt registrert blant de ansatte i Amesto AccountHouse i 2023.  Med 16 123 økter gir det en helse- og samfunnsgevinst på 8 061 500 kroner. Legger vi sammen alle de syv årene mosjon er fulgt får vi en helsegevinst på rundt 40 millioner kroner. 

Vi er derfor stolte av en arbeidsplass med et kollegialt miljø som følger opp- og heier hverandre frem til en imponerende samfunnsgevinst. Vi oppfordrer flere norske bedrifter til å komme i gang med det nye rapporteringsregelverket og bruke muligheten det gir til å sette mosjon og helse på agendaen i selskapets rapportering for 2023. 

Kronikken er skrevet av Mads Kaggestad og Christine Lundberg Larsen.