Krav om styringsgruppe for pensjon.

Som fagleder og autorisert regnskapsfører har jeg selv erfart at det er mye å holde styr på i den økonomiske driften av et selskap. Det kan være vanskelig å forstå lovverket, og tolke dette riktig. Hvis man i det hele tatt er klar over at det er et krav om styringsgruppe, er det derfor ikke vanskelig å forstå at mange forveksler eget styre med en styringsgruppe for pensjon, eller at man tror styret i en pensjonskasse oppfyller lovkravet om styringsgruppe for pensjonen. Det gjør det altså ikke.

I bedrifter med flere enn 15 ansatte kreves det at man har en egen styringsgruppe for pensjon, uavhengig av om man har innskuddspensjon, ytelsespensjon eller tjenestepensjon. Merk for øvrig at om du har innskuddspensjon med kollektivt investeringsvalg må du ha styringsgruppe også dersom det er færre enn 15 ansatte.

Det er ledelsens ansvar å sørge for at styringsgruppe for pensjon opprettes. Samtidig har andre parter også et ansvar, slik som revisor som skal godkjenne at regnskapet har lovpålagt pensjonsordning.

Styringsgruppen skal bestå av minst 3 medlemmer, og minst ett av medlemmene må være valgt blant medlemmene i pensjonsordningen. Gruppen skal jobbe for å få pensjonssaker til uttalelse før vedtak i sak fattes.

HVILKE OPPGAVER HAR STYRINGSGRUPPEN?

Først og fremst bør du være klar over at styringsgruppen ikke har bestemmelsesrett, men har rett til å uttale seg i saker som angår pensjonsordningen.

Gruppen kan for eksempel uttale seg om saker som faller inn under pensjonsbestemmelsene i bedriften, som forvaltning og praktisering av pensjonsordningen, eller eventuelle endringer i pensjonsordningen. Gruppen kan også foreslå flytting av pensjonsordning til andre forsikringsselskap, innføring av investeringsvalg tilknyttet ytelsesordninger, endringer i investeringsporteføljen, samt overføring av midler fra premiefond eller innskuddsfond.

I pensjonsordninger med individuelt investeringsvalg kan gruppen dessuten mene noe om hvordan investeringsporteføljene skal settes sammen og medlemmenes adgang til å endre sammensetningen.

Det er viktig å være oppmerksom på at det i innskuddspensjonsloven er presisert særskilt at arbeidstakerne skal få informasjon om styringsgruppen og om hvilke oppgaver den ivaretar.

En av grunnene til at en styringsgruppe er lurt å ha, er at det stadig skjer endringer i pensjonsregelverket. Slike saker kan for eksempel omhandle nye pensjonsordninger (et godt eksempel er jo endringen fra ytelsespensjon til innskuddspensjon), hvorvidt ansatte under pensjonsaldersgrensen skal inkluderes, endringer i innskuddssatser eller endring av uførepensjon.

Dette er viktige endringer som påvirker de ansatte, og igjen deres motivasjon for å yte sitt aller beste. Pensjonen regnes som en viktig gode, og arbeidet rundt og forvaltningen av dette kan både synliggjøres og ivaretas gjennom styringsgruppen.

Per i dag er det ikke krav til hvor mange møter en slik gruppe bør gjennomføre, men i tråd med en god selskapsprofil bør de ikke nedprioriteres. Jeg mener man bør ha som utgangspunkt at ett møte per år er et minimum. Representanter i en styringsgruppe kan f.eks være daglig leder, ansatt fra HR eller tillitsvalgt og en medarbeider som er valgt av de ansatte. 

Om du lurer på hvilke saker styringsgruppen typisk kan ha på agendaen, kan forslag til saker være:

• Eventuelle endringer i investeringsprofil
• Vurdering av pensjonsselskap
• Forventet avkastning i ulike aktivaklasser
• Gå gjennom den årlige kontoutskriften for pensjonsordningen
• Historisk premieutvikling

Sett dere inn i lovverket rundt dette, slik at dere raskest mulig kommer i gang med styringsarbeidet. Her er noen lovhenvisninger du kan lese deg opp på:

Innskuddspensjonsloven: § 2-6
Foretakspensjonsloven: § 2-4
Tjenestepensjonsloven: § 2-4

Behov for eksperthjelp på regnskap og lønn? Våre fageksperter står klare til å hjelpe deg. Vi tar gjerne en prat eller et møte over en digital kaffe.