Regjeringen la 7. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett. Vi har sett litt på nyhetene i forslaget, og trekker frem det vi mener er de viktigste endringene for bedriftene i Norge. Det er viktig å påpeke at dette er et forslag. Ettersom regjeringen ikke har flertall i Stortinget, antar vi at det vil bli justeringer før det blir endelig vedtatt.
Det forslaget vi er mest bekymret for, er effekten av den foreslåtte exit-skatten. Et sentralt prinsipp i skattelovgivningen i Norge (og i de fleste andre land) er det såkalte realisasjonsprinsippet. Det prinsippet sier at man skal skattlegges for en gevinst først når den er realisert. Et konkret eksempel på det er at man først får skatt på en gevinst av en investering når man selger investeringen.
Vi har etter nåværende regler en mekanisme for å skattlegge gevinster av finansielle investeringer (f.eks. aksjer man eier) dersom man flytter ut av Norge. Enkelt forklart sier dagens regler at det først beregnes en skattbar gevinst når man selger aksjene. Arvinger kan overta arvelaters skatteposisjon, og blir skattlagt først når de eventuelt selger, dersom den utflyttede eieren dør. Den foreslått exit-skatten gir også en utsettelse, men det er satt en tidsbegrensning på 12 år.
Etter at forslaget ble lagt frem tidligere i år, har det kommet mye kritikk. Regjeringen har justert noe på forslaget sitt. Det har blant annet blitt foreslått et bunnfradrag på MNOK 3, og det er også lagt inn mulighet for å stille aksjene som sikkerhet for skattekravet - uavhengig av aksjenes verdi. Men beskatningen skal uansett baseres på gevinst senest etter 12 år - enten realisert eller urealisert. I tillegg har det blitt lagt inn en skjerpelse fra opprinnelig forslag, ved at man må betale utflyttingsskatten i takt med eventuelt utbytte som deles ut mens man bor utenfor Norge.
Hvorfor er så dette forslaget så problematisk? Vil vi ikke at folk skal måtte betale av finansielle gevinster de oppnår? Jo, selvfølgelig vil vi det. Utfordringen her er at det er verdien ved utflyttingstidspunktet som avgjør beregningen. Si at man har startet opp et selskap, som på kort tid oppnår en høy skattemessig verdi. Eieren flytter til utlandet, og det oppstår en "papirgevinst" ved utflyttingen. Etter noen år går selskapet konkurs. Utflytterskatten må likevel betales. Hadde vedkommende bodd i Norge hele tiden, ville det ikke blitt beregnet noe gevinst. Altså en klar forskjellsbehandling.
Forslagene for betaling av utflytterskatten er en av de følgende:
Basert på forslaget er det nå for sent å tilpasse seg reglene, ved at ikrafttredelsen vil være fra 20. mars.
Vår frykt er at forslaget vil skremme gründere fra å etablere seg i Norge. Vi må også be norske gründere tenke seg om to ganger før de velger hvor de bosetter seg, dersom de i fremtiden vurderer å flytte utenlands. Vi tror forslaget vil ha en negativ effekt på innovasjonen i Norge, og vi behøver det motsatte.
Det bemerkes også fra vår side at forslaget også er tenkt til å gjelde for aksjesparekontoer og kapitalforsikringer.
Når det gjelder monsterskatten har regjeringen tatt til fornuft, og går ikke videre med forslaget. Og det mener vi er både bra og riktig, da det allerede finnes regler for privat konsum i selskap. Så får vi håpe dette ikke er et forslag som tas opp igjen ved et senere tidspunkt.
Regjeringen foreslår nå å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over kr. 850 000. Det er på tide - er det én ting Norge ikke trenger, er det å straffe virksomheter som har medarbeidere med høy utdannelse og kompetanse. Vi har mangel på arbeidskraft i gruppen, og da gir det ingen mening at denne arbeidsgiveravgiften ble innført. Og dermed også på høy tid at den ble fjernet igjen.
Grensen for skattefrie personalrabatter foreslås økt fra kr. 8 000 til kr. 10 000.
De særskilte reglene for skattlegging av opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper utvides noe.
En rekke mindre justeringer for øvrig.
Her får du detaljene fra statsbudsjettet 2025
Kontakt våre regnskapsførere i Oslo om du trenger hjelp til regnskapet