Å kunne gi dine ansatte velfortjent oppmerksomhet i form av gaver er en fin og takknemlig gest. Som du kanskje har erfart medvirker slike gaver gjerne til økt motivasjon og glede, men så skaper det samtidig kanskje litt hodebry på regnskapssiden. For hvordan var det nå igjen med disse gavene? Hva regnes egentlig som en skattepliktig fordel, hva er beløpsgrensen og hva kan du egentlig gi?
For å klargjøre er det slik at alle gaver som gis i et arbeidsforhold i utgangspunktet regnes som en skattepliktig fordel. Du som arbeidsgiver er ansvarlig for innrapportering av alle gaver og fordeler den ansatte får gjennom sitt arbeid, også det han eller hun får av en tredjepart – for eksempel en kunde eller en samarbeidspartner. Den ansatte må skatte av beløpet, mens du som arbeidsgiver må trekke forskuddsskatt og beregne arbeidsgiveravgift av fordelen.
Naturalytelsesreglementet har frem til nå vært ganske strengt, men til vår store glede (og kanskje spesielt for oss som jobber med lønn og regnskap) har myndighetene sett behovet for å gi arbeidsgivere mer fleksibilitet. Det har blant annet resultert i at den skattefrie beløpsgrensen for gaver heves fra kr. 2000,- til kr. 5000,- pr. ansatt i løpet av et år.
Enda mer kan du feire når vi nå samtidig kan fortelle at kravet om at alle ansatte må få samme gave for å oppnå skattefritak fjernes, så nå kan du dele ut både vaser, vin og vinyl uten verken tilsnakk, bøter eller hevede øyebryn fra skattemyndighetene. Det er dog verdt å merke seg at gaver som gis de ansatte ikke kan bestå av kontante penger eller gavekort som kan veksles inn i penger.
I fribeløpet på kr. 5000,- kan det inngå flere ulike typer fordeler:
Du behøver kanskje ikke falkeblikk for å se en ganske spennende endring her. Skattedirektoratet har nemlig åpnet for muligheten til å gi de ansatte elektronisk kommunikasjon i skattefri gave. La meg forklare nærmere hva dette betyr for deg som arbeidsgiver:
Normalt er det slik at ansatte som disponerer et abonnement fra dere skattes av fordelen med kr. 366,- pr. måned. Maksimal skattemessig verdi er da kr. 4392,- pr. inntektsår. Ønsker du som arbeidsgiver å gi dette som gave vil du da ha gitt en gave til kr. 4392,- og du har igjen kr. 608,- for å komme innenfor gavegrensen på kr. 5000,- (pr år).
Denne skatteendringen betyr besparelser både for deg som arbeidsgiver og dine ansatte. Om du som arbeidsgiver allerede betaler kostnaden for elektronisk kommunikasjon (som altså er skattepliktig), vil du spare kostnad på arbeidsgiveravgift, samt at den ansatte vil spare inn på skatten dersom dette nå blir en gave fra dere. Som musikk i dine ører?
Er du i det ekstra rause hjørnet og mener de ansatte av ulike grunner fortjener mer enn 5000 kroner, finnes det også unntak til regelen om maksbeløp på 5000 kroner, det vil si at du kan gi gaver av høyere verdi, som kan mottas skattefritt fra arbeidsgiver eller tredjepart. Dette gjelder følgende:
Ønsker du å skjemme bort de ansatte med en skikkelig feiringstur (post-corona), må du vite at dersom reisen ikke skal være skattepliktig for deltakerne, må formålet med reisen hovedsakelig være faglig eller tjenstlig begrunnet. En tur av mer feriemessig karakter er skattepliktig og går derfor ikke under skattefritaksløsninger. Sosialt arrangement med flere enn to overnattinger på hotell regnes som ferie, og anses ikke som velferdstiltak i skattelovens forstand.
Tenker du at rabatter på egne produkter og tjenester kan gis som gave, kan du sammen med grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter på 8 000 kroner, tilby rabatterte varer og tjenester for inntil 13 000 kroner skattefritt i året.
Det er altså fortsatt litt å tenke på når det kommer til gaver og skatteplikt, men vi tar likevel med oss at et forbedret regelverket rundt gaver og beskatning vil gjøre det mindre ressurskrevende for deg som arbeidsgiver, og enklere og bedre for dine ansatte.
Det i seg selv er jo en gave!
Men, hva gjelder dersom du får gaver fra kunder eller leverandører? Du får svaret her.