Ytterligere byråkrati og kostnader.
STATSBUDSJETT 2016
Konsekvensene av statsbudsjettet for 2016 begynner nå å vise seg. Vi har i årevis hatt et enkelt system med kjøregodtgjørelse, der den ansattes godtgjørelse for bruk av egen bil i jobbsammenheng har vært skattefri. Men fra 2016 blir det annerledes.
Man må plutselig begynne å forholde seg til to forskjellige regelverk. På den ene siden har vi Statens særavtale for reiser, som sier hva statlige ansatte har krav på av godtgjørelse for yrkesreiser. På den andre siden kommer skatteloven med tilhørende forskrifter. I dag er reglene sammenfallende, men fra 2016 vil det ikke være slik lenger. Den skattefrie standardsatsen for kilometergodtgjørelse går ned fra 4,10 kroner per kilometer til 3,80 kroner per kilometer, mens statens satser forblir uendret. Tusenvis av ansatte, ledere og lønningsmedarbeidere vil bli berørt av endringen.
Spørsmålet er om dette betyr noe i praksis. Og det gjør det, både økonomisk og praktisk. Dersom virksomheter fortsetter å betale kroner 4,10 kroner per kilometer, vil 0,30 kroner måtte innrapporteres som en skattepliktig ytelse for den ansatte. Den ansatte vil bli trukket skatt, og får således mindre utbetalt. Virksomheten får en større administrativ byrde ved å måtte forholde seg til en skattefri del og en skattepliktig del. Og økt administrasjon betyr økte kostnader.
Mange tenker nå at virksomheten kan gjøre det enkelt for seg selv, og legge godtgjørelsen på samme nivå som grensen for skattefritak. Problemet er at mange virksomheter i ansettelsesavtaler og/eller rutiner og regelverk forholder seg til statens satser for godtgjørelse. Og da er det ikke sikkert det er så enkelt å redusere satsene.
Detaljene rundt endringene i satsene er foreløpig ikke helt klare, men i budsjettavtalen refereres det til kilometergodtgjørelse for alle personbiler. Ordlyden tilsvarer at dette dermed får konsekvenser for personbiler, uavhengig av om den er bensin-, diesel- eller el-drevet. Andre fremkomstmidler og tillegg ser ikke ut til å bli rammet.
Regjeringen har uttalt klart at de ønsker forenklinger for næringslivet, men dette er et skritt i motsatt retning. I 2014 avleverte Norsk Regnskapsstiftelse en rapport med forslag til forenklinger i bokføringsregelverket. Prosjektgruppen, som ble ledet av undertegnede, foreslo i den rapporten at det bør være samme grense for skattefritak for reisegodtgjørelser som statens satser for reiser (statens reiseregulativ). Da rapporten ble skrevet var ikke dette en problemstilling, men det lå en underliggende bekymringen i prosjektgruppen at det kunne bli en problemstilling i fremtiden. Og den bekymringen er nå blitt til virkelighet. Det er trist å se at Regjeringen ikke følger de råd som blir gitt for å forenkle hverdagen for tusenvis av bedrifter, men i stedet går motsatt vei – de skaper mer byråkrati.
Vi anbefaler alle bedrifter å tilpasse seg de nye reglene ved å:
1. Fristille godtgjørelsen fra statens reiseregulativ hvis mulig, og;
2. Invester i reiseregningsprogrammer som håndterer denne type utfordringer.
Vi oppfordrer samtidig regjeringen til å følge opp de lovnader som er gitt med tanke på at hverdagen for næringslivet skal forenkles. Det er ikke for sent å snu.
Torstein Heggen
Kvalitetsansvarlig
Amesto AccountHouse
Torstein.heggen@amesto.no
