FNs konferanse om biologisk mangfold (COP15) ble gjennomført i desember og kom på et tidspunkt da livsveven på jorden er i ferd med å rakne. Menneskelig aktivitet presser en million arter (planter og dyr) mot utryddelse, samtidig er over halvparten av verdens BNP er avhengig av naturen.
Hele 196 regjeringer møttes i Monteral for å bli enige om globale tiltak for sikre fortsatt biologisk mangfold. Natur er nå løftet opp på samme nivå som klima, det er historisk. Natur-avtalens overordnende mål er å stoppe og reversere naturtap innen 2030.
En vesentlig forskjell fra klimaforhandlingene er at vi har en felles atmosfære og alle CO2 utslipp gjør like mye skade uansett hvor og hvem som slipper den ut. Men for natur og biomangfold er det nesten motsatt, det handler først og fremst om mange mindre lokale problemer som til sammen skaper en global naturkrise. Størstedelen av naturgodene finnes og høstes lokalt, enten det er snakk om matproduksjon eller flomdemping, så påvirker det først og fremst de som bor i nærmiljøet.
Det er summen av hva hver enkelt gjør som har skapt naturkrisen. Når en art (plante eller dyr) blir utryddet, så kommer den aldri tilbake. Den nylige publiserte rapporten «Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services» (IPBES) identifiserer de fem viktigste driverne for naturtap.
Siden 1980 har klimagassutslippene doblet seg, noe som har økt den globale gjennomsnittstemperaturen til over 1 grad varmere sammenlignet med starten av 1900-tallet. Global oppvarming påvirker alle arter og økosystemer rundt om i verden, spesielt de mest sårbare økosystemene som korallrev, fjell og polare økosystemer.
Økosystemer som skoger, torvmyrer og våtmarker representerer viktige karbonlagre. Deres bevaring og restaurering er avgjørende for å nå målene i Paris-avtalen. Ved å jobbe med naturen kan utslippene reduseres med opptil 11,7 gigatonn karbondioksidekvivalenter per år innen 2030, det vil si over 40 prosent av det som trengs for å begrense global oppvarming.
Forurensning i hav, luft og jord øker år for år. Sammen med kjemikalier og avfall utgjør dette en stor trussel mot biologisk mangfold. Særlig gjelder det økosystemendringer med spesielt ødeleggende direkte effekter på ferskvann og marine habitater. Plante- og insektpopulasjoner minker som følge av vedvarende bruk av farlige insektmidler.
Plastforurensning i havet er tidoblet siden 1980, og påvirker minst 267 dyrearter. Globalt er nitrogenutslipp i atmosfæren en av de alvorligste truslene mot det globale biologiske mangfoldet. Å redusere luft- og vannforurensning og trygt håndtere kjemikalier og avfall er avgjørende for å takle naturkrisen.
Den nylige IPBES-rapporten om bærekraftig bruk av ville arter avslører at ikke-bærekraftig bruk av planter og dyr både truer overlevelsen til en million arter rundt om i verden, og levebrødet til milliarder av mennesker som er avhengige av ville arter for mat, drivstoff og inntekt.
Ifølge forskere kan stansing og reversering av nedbrytning av land og hav forhindre tap av en million truede arter. I tillegg vil gjenoppretting av bare 15 prosent av økosystemene i prioriterte områder forbedre habitatene, og dermed redusere utryddelser med 60 prosent av de truede artene.
Forhandlingene på COP15 handlet blant annet om å beskytte planter, dyr og mikrober hvis genetiske materiale er grunnlaget for livreddende medisiner og andre produkter.
Invaderende fremmede arter (IAS) er dyr, planter, sopp og mikroorganismer som har kommet inn og etablert seg i miljøet utenfor sitt naturlige habitat. IAS har ødeleggende innvirkning på innfødt plante- og dyreliv, forårsaker nedgang eller til og med utryddelse av innfødte arter og påvirker økosystemene negativt.
Den globale økonomien, med økt transport av varer og reiser, har lagt til rette for introduksjon av fremmede arter over lange avstander og utenfor naturlige grenser. De negative effektene av disse artene på biologisk mangfold forsterkes av klimaendringer, ødeleggelse av habitat og forurensning.
Den største driveren for tap av biologisk mangfold er hvordan vi bruker land og sjø. Dette inkluderer konvertering av arealdekker som skog, våtmarker og andre naturlige habitater for landbruks- og bybruk.
Å revurdere hvordan vi produserer og forbruker varer og tjenester, spesielt matproduksjon, er en måte å redusere presset på økosystemene. Forringet og nedlagt jordbruksland kan være ideelt for restaurering, noe som kan støtte beskyttelse og gjenoppretting av kritiske økosystemer som skoger, torvmarker og våtmarker.
Har din bedrift sirkulær økonomi? Det anbefaler vi.
Hva betyr dette for deg og oss her hjemme? Er din virksomhet i en sektor som påvirker klima og natur, så haster det med å finne gode tiltak for å begrense de negative effektene. Og kanskje vil dere gjennom prosessen finne nye og mer bærekraftige metoder, som bidrar til å løse problemer for hele bransjen?
Er din virksomhet i en sektor som påvirker klima og natur? Selskap som jobber strukturert med sin bærekraftige næringsutvikling opplever at de har blitt mer attraktive når det gjelder å tiltrekke seg nye ansatte, de får enklere tilgang til nye kunder og ny kapital. Det gir tillit i markedet og bidrar til å bygge et positivt omdømme ved å ligge i forkant.
Amesto FootPrint leverer tjenester innen bærekraft og klima. Les mer om hva vi tilbyr her.
Ta tak nå og unngå at din virksomhet kommer på listen over utryddede arter – book et møte og vi hjelper deg i gang!