Du har sikkert fått med deg at det fra 2019 har kommet flere endinger innen lønns- og personalområdet. Noen av endringene er enkle og både forstå og tilpasse til driften, mens andre er mer tidkrevende, og krever endring av firmapolicy. Vi har laget en oppsummering over de mest relevante områdene som er påvirket
Poeng som den ansatte har opparbeidet seg på fly og hotell i forbindelse med jobbreiser blir å anse som skattepliktige hvis de tas ut til bruk i privat regi. Da vil verdien på bonuspoengene være skattepliktig. Fordeler ved opparbeidelse av småfordeler som f.eks fast-track er ikke å anse som et skattepliktig gode.
Denne endringen i lovverket er å anse som omfattende, og det er viktig at arbeidsgiver er innforstått med at denne endringen krever økt administrativt arbeid, og økte kostnader. Ved å bruke bonuspoeng i privat regi vil verdien på disse generere arbeidsgiveravgift. Det er anbefalt at man som arbeidsgiver tenker igjennom denne ordningen og vurderer om det skal tillates.
Regelverket rundt rabatter i arbeidsforhold har blitt tydeligere, det er gjort en presisering på hvem som er å anse som forretningspartner. Personalrabatter kan nå deles inn i tre hovedkategorier:
Det er rabatten som er skattepliktig, ikke totalbeløpet.
Ved fastsettelse av rabatten så er det beste pris tilgjengelig i markedet på kjøpstidspunktet som er gjeldene for beregning av skattegrunnlaget. Hvis en rabattert pris skal benyttes så er det viktig å dokumentere prisen enten ved å lagre ned informasjonen eller f.eks ta bilde av prisen. Allmenn tilgjengelig rabatt på kjøpstidspunktet vil ikke være med i grunnlaget for totalen på 7 000,- per år.
Tips til arbeidsgiver: Det er viktig å formidle reglene til de ansatte, utarbeide gode interne instrukser, tydeliggjøre firmapolicy. Tydeliggjøre arbeidstakers forpliktelse om opplysning av bruk av rabatter. For arbeidsgiver er det viktig å være bevist på at bruk av personalrabatter og bruk av bonuspoeng i privat regi som igjen innebærer beskatning for den ansatte, vil også generere arbeidsgiveravgift for bedriften for det samme grunnlaget. Disse endringene vil også være gjenstand for økt bruk av administrativ tid, så dette må også arbeidsgiver vurdere kostnaden av.
Endringer i arbeidsmiljøloven på dette området innebærer skjerpende krav til fast ansettelse og utvidet adgang for ansatte til å kreve fast ansettelse. Alle ansatte skal ansees som faste ansatte. Det er nå vanskelig å ha 0% kontrakter. Alle kontrakter skal defineres på en slik måte at det er forutsigbarhet for den ansatte, og kontrakten skal inneholde et reelt stillingsinnhold. Kontrakter til ansatte med typiske sesongstillinger skal f.eks nå inneholde en stillingsprosent som er beregnet på den perioden arbeidet skal utføres.
Presisering av deltidsansatte rundt dette med fortrinnsrett. Deltidsansatte har fortrinnsrett på utvidet stilling hvis arbeidsgiver utlyser nye stillinger. Noen forutsetninger finnes, slik som at den ansatte må være kvalifisert, at det ikke er uhensiktsmessig for bedriften i den forstand at de kanskje ikke får dekket hele behovet som er utlyst.
Her kan du også lese deg opp på regler for ferie og feriepenger.
Reglene for permittering av ansatte er endret. Nå er arbeidsgiverperioden utvidet fra 10 til 15 dager. Samtidig er perioden man kan permittere uten lønn redusert fra 49 uker til 26 uker. Den andre arbeidsgiverperioden med 5 dager lønnsplikt etter 30 uker er fjernet.
Foreldrepengeordningen er også endret. Den ble i utgangspunktet endret fra juli 2018, da ble det vedtatt at permisjonsperioden skulle deles i tre med 15 uker i hver del. De tre delene er mors-, fars- og felles-perioden. Det ble så vurdert at dette ble en skjevdeling hvis man tok ut (=% lønn. Det kom derfor en endring til loven der det er vedtatt at ved uttak på 80% så vil hver av de tre periodene utgjøre 19 uker.
Det er innført digitalt inntektsskjema og det er nå kun digitalt inntektsskjema som er en mulighet å benytte, det er ingen mulighet til å sende på papir lenger. Det er lite endringer i felter i det nye skjemaet. Denne endringen er en stor forenkling for arbeidsgiver. Det digitale inntektsskjemaet gjelder for alle typer innrapportering til NAV, slik som foreldrepenger, pleiepenger, omsorgspenger osv. Det er samme beregningsgrunnlag for alle områder det lages inntektsopplysningsskjema for.
Det er vedtatt en endring i beregningen av sykepengegrunnlag. Sykepenger skal nå beregnes på de siste 3 måneders inntekt før sykdom. Lønnen som er rapportert i a-melding er grunnlaget for beregningen. Den nye ordningen gir bedre kvalitet i informasjonen, og skjemaet tilpasser seg etter hva man søker om.
Bakgrunnen for at skjemaet fortsatt må fylles ut, og at grunnlaget ikke bare automatisk kan hentes fra det som er rapportert i a-melding er fordi det kan være forhold i grunnlaget for de 3 siste månedene som det må tas hensyn til. Dette kan f.eks være at den ansatte har hatt noe fravær i perioden, at det er naturalytelser som skal tas hensyn til, at det er bonus som skal tas med ol. Det må også gis beskjed om det søkes refusjon fra arbeidsgiver.
Tidsbegrensningen på 5 år i pleiepengeordningen er fjernet.
Reglene for overtidsmat er endret. Nå har den ansatte rett på overtidsmat etter 10 timer på arbeidsplassen. Det skattepliktige beløpet er nå satt til kr 200,-. Det er to muligheter til dekning av dette:
Det er nye regler på dette området. Nå kan arbeidsgiver gi gave for lang og tro tjeneste fra 20 år, og deretter hvert 10 år. Denne gaven kan ha en verdi på opptil kr 12 000,-. Jubileums- og oppmerksomhetsgaver har fått økt beløpsgrense til kr 4 000,-. Arbeidsgiver får fradragsrett for julegaver ol. Det blir ikke lenger anledning til å gi skattefrie gaver for gode forslag til forbedring av arbeidsmetoder eller organisering av arbeidet.
Merk også at 25 års jubileum er fjernet.