Sammen med pc og jobbdokumenter legger du en flaske ned i jobbveska. En deilig Amarone fra et vinår det går gjetord om, en gave fra en leverandør. Men før du setter deg ned i godstolen og nyter gaven etter en hektisk uke på jobb bør du ha tenkt igjennom følgende: Hva er regelverket for gaver i forretningsforhold? Bør jeg sette noen etiske grenser? I dette blogginnlegget vil vi gi deg noen eksempler på hvordan representasjon og gaver i forbindelse med forretningsforhold ikke har vært helt «etter boka», og vi går også igjennom hvordan dette skal behandles skattemessig.
Regelverket for representasjon og gaver i forretningsforhold reguleres strafferettslig av straffeloven og skattemessig av blant annet skatteloven, men det ligger også noen etiske grenser her. Vi har jo alle hørt historier om land med mye korrupsjon, og vi synes ikke det er greit å betale en presidentdatter i Usbekistan for å få tilgang til markedet. Å motta betaling som offentlig ansatt for å behandle en byggesøknad, motta landbruksmaskiner privat og fakturere selskapet du arbeider i, eller å tildele oppdrag til nærstående uten at det er noen reell konkurranse fra øvrige aktører forstår de fleste at ikke tillatt, allikevel har vi dommer på dette i Norge.
Heldigvis er mange av disse dommene godt tilbake i tid, og vi ser en økt bevissthet i bedriftene rundt korrupsjon og regelverk knyttet til gaver og representasjon. Balansegangen er imidlertid vanskelig og mange problemstillinger kan oppstå. Etter et samarbeid over flere år med en innkjøper/leverandør har forholdet kanskje beveget seg fra et profesjonelt forhold til et vennskapelig/personlig forhold. Det kan være vanlig å motta gaver/middager i den posisjon du er i, og det kan bli oppfattet som uhøflig å ikke motta gaven.
Det strafferettslige utgangspunktet i slike saker gjelder:
- Både den som mottar og den som gir
- Utilbørlig fordel (på norsk; kritikkverdig)
- Du mottar fordelene på bakgrunn av den posisjon du har
- Fordelene kan være kritikkverdig fordi:
La oss se mot «vanlig» norsk næringsliv og på noe så trivielt som å bli invitert ut på restaurant av en leverandør og regningen på kr 1 200,- betales av leverandøren din. Kan du motta dette, eller må du frem med telefonen og vippse halvparten til din middagspartner? Svarer her er i utgangspunktet ja; dette kan du motta og det er ikke spesielt uvanlig i norsk næringsliv. Men, saker har også vist at det faktisk kan være problematisk.
At dette er greit var det næringslivet forholdt seg til men allikevel fikk vi «Ruter-saken». Innkjøpssjefen i Ruter blir pågrepet på jobb av uniformert politi og tiltalt for korrupsjon. Saken omfattet at han hadde fått påspandert tre middager til en samlet pris på kr 4 500,-. Han ble dømt i Tingretten, men senere frikjent i både Lagmannsretten og Høyesterett. Høyesterett skulle vurdere elementer som: formål, ytelsens art og verdi, grad av åpenhet, internt regelsett, offentlig tjenesteperson og posisjon til giver og mottaker.
Høyesterett avklarte med at det ikke var noen påvirkningskraft fra giver, og mottaker oppfattet ikke at det lå noen krav om gjenytelse i de påspanderte middagene. Middagene ble heller ikke avholdt i forbindelse med noen kontraktsforhandlinger. Så nå kunne mange i norsk næringsliv puste lettet ut, dommen var avklarende for den nedre ramme av korrupsjon og i slektskap med ordinær kundepleie og tradisjonell kundekontakt.
Samtidig skal man være klar over at tre middager til en samlet pris på kr 4 500,- kan være mer problematisk, dersom forutsetningene er annerledes. Hva hvis middagene hadde blitt påspandert i forbindelse med kontraktsforhandlinger. Eller Ruter hadde hatt interne rutiner som sa at alle middager sammen med forretningsforbindelser skal betales av Ruter selv? Det er ikke gitt at Høyesterett da hadde kommet til samme konklusjon. Og uansett er det nok hevet over enhver tvil at denne saken har vært en stor belastning for innkjøpssjefen, selv om han ble frikjent.
Tre middager i Ruter-saken står i sterk kontrast til TetraPak saken, der toppselgeren i løpet av fire år spiser 145 middager med innkjøpsdirektøren i Tine. De rekker også 246 runder med drikkevarer, turer til utlandet og spa-turer. Veldig så sultne og tørste de var, og mest sannsynlig er de involverte gode venner. Middagene trenger ikke være dyrere og flottere enn i «Ruter-saken» men omfanget er i en helt annen skala, og da kan det jo bli problematisk. Saken er under etterforskning og de involverte er mistenkt for korrupsjon.
Som dere forstår kan det være en vanskelig balansegang. Vi ser at mange bedrifter strammer inn hva de ansatte kan motta og gi bort, og det gjelder spesielt bedrifter som er avhengig av høy tillit i befolkningen. En kinkig korrupsjonssak for en ansatt kan også bety at foretaket straffes, ikke bare den ansatte. Så det er flere bedrifter som opererer med en nær 0-grense for hva de kan motta og gi bort.
Skatteregelverkets hovedregler er ganske enkle å forholde seg til. Enhver fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig. Hva er så en fordel vunnet ved arbeid? Jo, det er alt du får på grunn av din jobb, enten det er gaver, måltider, rabatter, etc. fra arbeidsgiver eller fra samarbeidspartnere. Utgangspunktet er altså at alle gaver og middager du får gjennom jobben er skattepliktig. Heldigvis finnes det mange unntak, og representasjon er under noen forutsetninger blant dem. Det er også forskjellig hva som er skattepliktig for personen, og hva som er fradragsberettiget for virksomheten.
Under forutsetning av at det man får ikke faller inn under korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven, vil ytelser av mindre økonomisk verdi ikke være skattepliktig for personen som mottar dem. Det er riktignok et premiss at kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i slike sammenhenger, men det er en problemstilling som ikke byr på store utfordringer så lenge man er litt edruelig i beløpsstørrelsene. Middag på en veldig fin restaurant, eller en flaske vin, vil sjelden være et problem. Men hvis middagen er i Toscana, eller det er 12 vinflasker, er det greit å tenke seg litt om. Reiser uten faglig begrunnet formål er for øvrig ofte en situasjon som blir skattepliktig for den som blir påspandert. Og det kan kanskje oppleves som litt urettferdig dersom arbeidsgiver pålegger reisen, men et pålegg er ikke noe som påvirker den skattemessige behandlingen.
For giver av ytelsene er det imidlertid mye klarere regler å forholde seg til. Representasjon får virksomheten etter hovedregelen ikke fradrag for, det være seg gaver eller bevertning. Skattelovgivningen vår er imidlertid full av unntak, og såkalt beskjeden bevertning, enkle oppmerksomhetsgaver og gaver av bagatellmessig verdi er det skattemessig fradrag for.
- Kostnadene må knytte seg til næringen (det vil det gjøre dersom man gir det til en forretningsforbindelse)
- Bevertningen (bevertning betyr at det må serveres mat) skal finne sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger/demonstrasjoner av varer
- Bevertningen finner sted på arbeidsstedet, eller på et spisested i nærheten dersom det ikke er kantine eller annen rimelig serveringsmulighet der
- Kostnadene ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense per person, for tiden kr 488,- og at det ikke serveres brennevin (øl og vin i tilknytning til matservering er godkjent i rimelig omfang
Merk at kostnader til bevertning skal være dokumentert med bilag som angir formålet og hvem bevertningen omfatter. Den regelen gjelder uavhengig av om det kreves skattemessig fradrag eller ikke. «Hvem» betyr både navn på person og navnet på virksomheten personen representerer.
Skattemessig fradrag for gaver forutsetter at verdien ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense per person, for tiden kr 270,-. Dersom beløpet er av bagatellmessig verdi (kr 100,-) får man også mva-fradrag dersom det gjelder avgiftspliktig virksomhet.
Les deg opp på de nye reglene for naturalytelser.
Så var det var denne deilige Amaronen fra et vinår det går gjetord om, en gave fra en leverandør. Kan du nyte den med god samvittighet? Svaret på det er vel egentlig ja, tja og nei. I mange tilfeller er det helt uproblematisk. Dersom din arbeidsgiver har et regelverk som sier at man ikke skal motta noen gaver skal du imidlertid være forsiktig. Det samme skal du være dersom du får gaven i forbindelse med kontraktsforhandlinger. Og hvis den Amaronen er blant de dyrere flaskene på polet, kan det være at gaven skal innrapporteres på skattemeldingen din. Da må arbeidsgiver ha beskjed, da det er arbeidsgiver som skal stå for innrapporteringen. Når du har alt dette på stell – da kan du kose deg med god samvittighet, uten å bekymre deg for en særdeles sur bismak som ellers kan dukke opp på et senere tidspunkt.
Og for deg som har tenkt å gi bort en gave eller en bedre middag til en forretningsforbindelse – kan det være at mottakeren har et annet etisk regelverk å forholde seg til enn du har? Tenk litt gjennom hva du tilbyr. Det er ikke noe særlig å skulle gi bort noe mottakeren takker nei til. Det kan rett og slett bli litt kleint. Og vinen smaker best når stemningen er god.
Nå har du kanskje blitt litt klokere på hvordan du skal håndtere gaver fra kunder, men hva med gaver til de ansatte? Les mer om regler for gaver på arbeidsplassen her.
Medforfatter i dette innlegget er:
Anne Christine Wettre, Partner og fagleder for restrukturering- og insolvensavdelingen i Advokatfirmaet Ræder.