Åpenhetsloven er en lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven skal sikre åpenhet om arbeidsforholdene i hele leverandørkjeden. Gjennom krav til åpenhet og ansvarlighet, skal loven bidra til at menneskerettigheter blir ivaretatt, og at det er anstendige arbeidsforhold i produksjonen av varer og tjenester.
Lovkravet kommer som et resultat av økte fokus på bærekraft, og forventninger til transparens og ansvarlighet hos virksomhetene vi handler fra. Dette er en del av Norges bidrag til å nå FNs 17 bærekraftsmål.
Åpenhetsloven er vedtatt av Stortinget og trer i kraft fra 1. juli 2022, også opplysningsplikten trer i kraft fra denne datoen. Forbrukertilsynet er tildelt ansvaret for å føre tilsyn med loven og gi veiledning til virksomhetene.
Forbrukertilsynet skriver på sin nettside at de vil vektlegge veiledning i den første tiden etter loven trer i kraft. Men tilsynet vil slå ned på omfattende og åpenbare brudd på lovens bestemmelser. Eksempler på dette vil kunne være klare brudd på informasjonsplikten. Næringsdrivende som ikke er sitt ansvar bevisst, og ikke kommer i gang med arbeidet for å innrette seg etter loven, vil risikere sanksjoner.
Gjelder for store selskaper etter regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen oppfyller minst to av følgende 3 vilkår:
Loven gjelder for norske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge og i utlandet. Utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og er skattepliktig her.
To forhold å merke seg når det gjelder hvem som blir omfattet av loven:
1) Morselskaper er omfattet dersom mor- og datterselskaper oppfyller kravene sett som en enhet.
2) En virksomhet som ikke er omfattet av loven, kan ha kunder som er det. I så fall må virksomheten være forberedt på å kunne gi opplysningene kundene trenger for å oppfylle sine forpliktelser etter loven.
Virksomhetene som omfattes av loven plikter å gjøre det som i loven betegnes som aktsomhetsvurderinger, en risikokartlegging og iverksette relevante tiltak. Videre skal virksomhetene gi allmenheten tilgang til informasjon om disse vurderingene og konkret om arbeidsforholdene i hele leverandørkjeden.
Selskapene plikter å gjennomføre egne aktsomhetsvurderinger knyttet til overholdelsen av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i hele leverandørkjeden. Aktsomhetsvurderingene skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse og art.
En redegjørelse av denne aktsomhetsvurderingen skal offentliggjøres hvert år. Redegjørelsen må oppfylle minstekravene etter åpenhetsloven, men kan også være mer utfyllende. Redegjørelsen kan gjerne offentliggjøres flere steder, men må som et minimum ligge lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Det skal opplyses i årsberetningen hvor redegjørelsen er tilgjengelig.
Redegjørelsen må offentliggjøres innen 30. juni, eller ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Den første redegjørelsen må offentliggjøres innen fristen i 2023.
Med åpenhetsloven kan enhver kreve å få informasjon fra virksomhetene om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene. Retten til informasjon omfatter både generell informasjon om hvordan virksomheten håndterer risikoområder som er avdekket hos underleverandører. Hovedregelen er at informasjonen skal gis skriftlig, være dekkende og forståelig. Informasjonen skal gis innen 3 uker fra forespørselen er mottatt. I enkelte tilfeller kan det være grunnlag for utsatt frist.
Det er viktig å etablere gode rutiner for hvordan forespørsler om informasjon skal håndteres av virksomheten. Plikten til å gi ut informasjon gjelder allerede fra loven trer i kraft 1. juli 2022.
Les mer om Åpenhetsloven på Lovdata
Les mer på Forbrukertilsynet
OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv
Vil du vite mer om Åpenhetsloven og hva som kreves av ditt selskap - Ta kontakt her